Nyheter:
– Europeiske Nato-land ønsker ikke å følge den konfronterende linjen til USA ovenfor Iran, sier Paal Sigurd Hilde ved IFS.
Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Paal Sigurd Hilde - IFS
UTENFOR kjerneområdene
Artikkel 6 slår fast at ved et væpnet angrep på en eller flere av partene, slik som det står formulert i artikkel 5, forstås et væpnet angrep: «mot noen parts territorium i Europa eller Nord-Amerika, mot Frankrikes departementer i Algerie, mot Tyrkias territorium eller mot de øyer som noen av partene har myndighet over i det nord-atlantiske område nord for Krepsens vendekrets».
For å forstå bakgrunnen for dette så må man se på situasjonen da teksten ble formulert. Da avtalen ble undertegnet i 1949 hadde blant annet Frankrike og Storbritannia kolonier. Andre land var ikke interessert i at disse landene skulle trekke Nato inn i kolonikriger.
– Da Argentina gikk til angrep på Falklandsøyene i 1982 så var dette ikke innenfor det Nato-traktaten dekker. Det var derfor ikke aktuelt å erklære artikkel 5 på bakgrunn av dette, sier Paal Sigurd Hilde.
Artikkel 5 gjelder i utgangspunktet ikke for konflikter langt utenfor Europa og det nordatlantiske området.
HASTEMØTE I NATO
– USA ville få lite støtte ved å påberope seg artikkel 5 slik situasjonen er nå. Det er svært lite sannsynlig at europeiske land vil sende styrker for å krige mot Iran.
– Jens Stoltenberg har innkalt til hastemøte i Nato – hva tror du kommer fram der?
– Det blir bare spekulasjon, men jeg vil tro at man vil diskutere utviklingen i Gulf-området generelt. Sannsynligvis vil det være en mer konkret diskusjon om Nato-operasjonen i Irak og sikkerheten til styrkene der. Fremtiden til denne operasjonen vil avhenge av hvorvidt amerikanske styrker blir værende i landet.
– Hvis de blir kastet ut så tror jeg Nato-misjonen vil forsvinne ganske raskt.
Les mer om bakgrunnen for konflikten: Angrep på militærbaser, ambassadestorming og militsgrupper støttet av Iran.
